80Let’s get personal!
Musiker på nett: – Jeg kjenner musikere som har fått jobb fordi folk har hørt musikken deres på Myspace, sier musiker og komponist Gyrid Kaldestad.
Dato: 05.05.2010
Tekst:
Marte Bjerke
Foto: Marte Bjerke
Suksess med nettet som markedsføringskanal avhenger av ditt svar på dette spørsmålet: Tør du å invitere publikum inn i livet ditt når scenelyset er slått av?
På nettet kan du designe ditt eget liv. Og din
egen karriere. De sosiale mediene, som Facebook, Twitter, Myspace og blogger, er nåtidas og
framtidas viktigste og mest effektive markedsføringskanaler. Ariel
Hyatt, grunnleggeren av det digitale PR-byrået Ariel Publicity og
forfatter av boka «Music Success in Nine Weeks», mener at du vanskelig
kan bygge en artistkarriere uten hjelp fra nettet.
– Mange musikere liker å tro at man kan klare seg uten å bruke de sosiale mediene, men hvis du ignorerer dem er det nesten umulig å lykkes. Veldig få kan klare det uten, sier hun på telefon fra New York.
Med tanke på at Facebook ville vært verdens fjerde største land om det kvalifiserte for tittelen, er det kanskje naivt å utelukke sosiale nettsamfunn som arenaer for å profilere det du brenner for?
Jeg trenger ikke gå lenger enn til nabokontoret på Musikk-Kultur for å finne et godt eksempel på at Facebook har en reell og målbar markedsføringseffekt.
– Da bandet mitt skulle ha konsert la vi dette ut som en event på Facebook, og inviterte alle på vennelista. Vi solgte over hundre billetter på noen få dager, og konserten ble utsolgt nesten uten bruk av annen markedsføring. Dette gikk ut til en målgruppe på tretti til femti år, forteller journalistkollega og trommis Even Finsrud.
LES OGSÅ: Tips for å lykkes
Velger bort Facebook
400 millioner mennesker har bygd sine liv på Facebook, skapt seg selv i sitt eget bilde, designet hverdagen til en eneste stor opplevelsesparade. Sanger og komponist Gyrid Kaldestad har valgt bort Facebook og Twitter for å slippe støyen fra folks middagskokkelering og mer eller mindre velformulerte hverdagsbetraktninger.
– Når jeg først er på nett prøver jeg å bruke tida på det som er relevant for yrket mitt. Jeg har ikke forutsetninger for å uttale meg om Facebook ettersom jeg ikke bruker det, men jeg har inntrykk av at det er litt mer rettet mot folks personlige liv.
Gyrid er i begynnelsen av trettiårene, og litt for gammel til å ha smurt ungdomsopprøret utover en blogg på nettet. Hun tror forholdet til de sosiale mediene er annerledes for dem som har vokst opp med Facebook som en selvfølgelig ytringskanal.
– Jeg forstår nok ikke alltid poenget med det folk skriver, men dette er nok ganske annerledes for dem som er vant til å blogge, sier Gyrid, som hovedsakelig bruker Myspace og Underskog i jobbsammenheng.
– Jeg kjenner musikere som har fått jobb fordi folk har hørt musikken deres på Myspace. Jeg bruker Myspace til booking. I stedet for å sende en demo-CD kan jeg linke til Myspace-siden min.
SE OGSÅ: Musikk-Kulturs Facebook-side
– Skrell løken!
– Tenk deg at du skal holde konsert i en fremmed by, og skriver på bloggen din at du har lyst til å ta en øl på en lokal pub. Du inviterer fansen din dit, og kanskje kommer det 25 mennesker du kan tilbringe kvelden med. Det handler om å gi folk en opplevelse, uavhengig av hvor liten fanbasen din er, sier Ariel Hyatt entusiastisk.
Eksempelet på hvordan man kan bruke de sosiale mediene til å bygge et langvarig og lojalt forhold til fans og publikum er ikke sugd fullstendig fra eget bryst. Artisten Amanda Palmer lever livet på scenen og gjennom bloggen sin. Da hun skulle holde konsert i Australia inviterte hun folk til å møte henne i en park. 100 mennesker møtte opp.
– Hvordan trekke opp grensene mellom det private og det profesjonelle?
– Dette spørsmålet får jeg nesten hver dag. Sosiale medier handler om å skrelle løken, vise nye lag. Dessverre er musikere opplært til å bare snakke om musikken sin, og musikken er selvsagt basisen for publikum og fans, men det kan være så mange andre årsaker til at mennesker liker en artist. Det kan være at artisten har en fantastisk sans for humor, at vedkommende tar sosialt ansvar, eller er vegetarianer, sier Ariel.
Å lykkes i de sosiale mediene forutsetter at du deler ditt sosiale liv med verden utenfor.
– Men dette handler ikke om å angripe fansen med selvskryt og reklame for konserter og plater. Det nytter ikke å rope «Check me out!» Det nye med de sosiale mediene er at de legger opp til en toveis kommunikasjon, man må tilføre noe til samfunnet man er en del av. Det kan sammenliknes med å gå på en fest. Du går ikke rett bort til en ansamling mennesker du ikke kjenner og begynner å legge ut om deg selv. Du ser an hvem du prater med, lytter og bidrar til samtalen, understreker Ariel.
Hun mener at det er avgjørende å finne ut hvem du snakker med.
– Bruk litt tid på å observere hvem som følger deg. Hva liker de å se på TV? Hva spiser de?
LES OGSÅ: På nett med fansen
Blogg til lyst
Artisten Elisabeth Carew er i tjueårene, og for henne er blogging lystbetont, et rom for å uttrykke seg. Hun har hatt sin egen blogg i to og et halvt år. Her legger hun ut bilder, og skriver nesten daglig om solskinn, bilvask, jobbing, festing, og andre temaer som opptar henne.
– Det er ikke noe skille på meg som artist og meg som privatperson. Jeg har alltid med meg jobben min hjem, på ferie og i sosiale sammenhenger. Og gjennom disse mediene prøver jeg bare å være meg selv, det er min kanal.
Elisabeth bruker ikke først og fremst de sosiale mediene til å promotere egen karriere.
– Jeg må gjøre det jeg gjør fordi jeg trives med det, ellers tror jeg det hele ville blitt veldig krampaktig. Men jeg tror helt sikkert at en blogger med femti tusen lesere om dagen, kan klare å selge ti tusen singler. Da har man solgt platina gitt!
Jan-Erik Haglund er vel det vi kan kalle en ringrev i norsk musikkbransje, og har blant annet lang fartstid som manager for en rekke kjente norske artister. I dag driver han Igloo management. Han mener kunnskapen om sosiale medier er stor i Norge.
– Jeg er imponert over hvor mye tid mange norske artister bruker på de sosiale nettsamfunnene. Hvis du gjør et søk på Facebook har alle store norske musikere sider der. De fleste har én privat, lukket side, og én artistside som er åpen for fans.
Tar mye tid
På Facebook fortsetter de supre friskusmenneskene som er dine «venner» å smile mot deg fra toppen av Kilimanjaro eller et annet spektakulært fjell. Og etter tidenes bryllup behørig dokumentert av en ustø fotograf med sans for uinteressante detaljer, popper den førstefødte opp på skjermen, knapt tørr bak ørene. Bokstavelig talt. Kommentarfeltene får sukkersjokk. Åh, så søøøt! Nyyydelig! Invitasjoner til konserter, saker du bør støtte, bisarre grupper, arrangementer; her må du ta stilling! Ellers hoper det seg opp i det feltet der på siden, som du ikke helt vet hva er for noe. Miss Ariel, dette må da ta forferdelig mye tid?
– This is the bad news about social media! It takes a lot of time!
Baksiden av mulighetens land er tidsbruken.
– Jeg hørte en gang noen si at hvis du driver en business, må du bruke tretti prosent av tida di på selve firmaet og sytti prosent på markedsføring. Det ligger nok mye sant i dette utsagnet. Det tar mye tid å sette seg inn i teknikken, bli kjent med hvordan alt fungerer, men når du først behersker verktøyet trenger det ikke oppta så mye av din tid. Du kan komme unna med tjue minutter om dagen, forsikrer Ariel.
Euforiske plateselskaper
Sosiale medier var et av de store temaene under bransjetreffet Midem i Cannes tidligere i år.
– Platebransjen virket helt henrykt over at artistene stiller seg til rådighet på nettet. Dette blir utvilsomt sett på som et godt alternativ til kostbar annonsering. Blogging koster bare for artisten, understreker Trond Brandal i MFO, en av deltakerne på Midem.
Jan-Erik Haglund mener plateselskapene forventer at musikerne skal være til stede i de sosiale nettverkene. De virkelig store artistene har ansatt egne folk til å blogge for seg. Trond Brandal tror at de sosiale mediene kan by på kontraktsmessige utfordringer i framtiden.
– Det er ikke utenkelig at det å gjøre seg tilgjengelig gjennom sosiale medier dukker opp som en kontraktsforpliktelse fra plateselskapene. Dette er i tilfelle noe MFO må engasjere seg i. Da slipper man industrien litt langt inn på seg, tror jeg, sier Trond Brandal, som mener at nøkkelordet er frivillighet.
Dette er Elisabeth Carew enig i.
– Jeg kunne ikke latt meg presse uansett. Jeg må gjøre det jeg er komfortabel med i det tempoet jeg vil. Og hvis jeg føler meg ferdig med det, så slutter jeg på flekken. Hvis bloggen min skal være ekte, må jeg ha et ekte forhold til den òg.
Ingen grenser
Du er tilbake på din daglige kikkerunde på Facebook, verdens minste nabolag, i et av verdens største land. Her er gardinene aldri trukket for, gleder og sorger blottes til lyst, og det er ikke uvanlig at du tvangsfôres med en perifer bekjents euforiske og pompøse beskrivelser av sitt nyervervede kjærlighetsliv. Her kan du følge utviklingen time for time. Hvor går grensen for hva vi bør blottstille?
– Jeg synes en blogg bør ha så få regler som mulig. Ja, jeg synes man bør vente med å blogge til man er voksen nok, og jeg synes foreldre skal være med i den vurderingen. Hvis man bruker et språk eller bruker bilder som kan være litt mye for enkelte, bør man advare om det. Bortsett fra det, blogg om asfalt eller livet til fingeren din, det er helt sikkert noen der ute som digger det, mener Elisabeth Carew.
Ariel Hyatt definerer grensa for hva du bør blogge om på denne måten:
– Blog about as much as you can stand.
Nettet fanger
Psykologspesialist Svein Øverland er selv blogger og opptatt av blogging og nettsamfunn.
– Dette er et nytt fenomen. Vi har lite erfaring og forskning på feltet, men det jeg kan si etter å ha jobbet med dette, er at det er to faktorer som gjør at folk har negative opplevelser med sosiale medier. Det ene er at man har lagt ut personlige bilder eller tekster man angrer på, det andre er at man får negative kommentarer på materiale man har lagt ut.
Øverland mener en hovedregel bør være at man ikke oppfører seg veldig annerledes på nett enn det man ville gjort på en fest.
– Man bør tenke fem år fram i tid. Vil jeg være komfortabel med dette om fem år? Bruk venner og management for tilbakemeldinger, ikke bli for ukritisk. Problemet med nettet er at man ikke får trukket seg ut, og negativ tilbakemelding er verre enn man tror. Man bør ta stilling til hvor mye feedback man legger opp til, og hvor mye man kan bli kontaktet.
Rom for privatliv?
Alle jeg har intervjuet til denne reportasjen er enige om at de sosiale mediene gir unike muligheter for å få et nært og tett forhold til et større publikum. Men hva om vi skaper en musikkbransje som bare har plass for dem som vil dele privatlivet sitt med verden rundt seg?
– Det tror jeg ikke. Musikkbransjen er så mangfoldig, og det er sikkert like mange måter å tilnærme seg de sosiale mediene på som det er artister. Jeg tror nok også dette i dag er sjangerdelt. Interessen for og fokuset mot artistens undertøy er nok større i popbransjen enn i kammermusikkmiljøet, mener Trond Brandal.
Og ja, samtlige i reportasjen er på Facebook, bortsett fra Gyrid da.
FAKTA
Sosiale medier – definisjon
Begrepet er nytt, og definisjonene mange, men felles for alle er at dette er digitale medier/nettsteder som tilrettelegger for deltakelse, interaksjon og kommunikasjon mellom brukerne. Eksempler på kjente sosiale medier er Facebook, Twitter, Myspace, Flickr, Youtube, Last.fm og blogger.
Relevante nettsteder
• arielpublicity.com
• myspace.com/gyridnordalkaldestad
• elisabethcarew.blogg.no
• forfatterbloggen.no (Svein Øverland)
• blog.amandapalmer.net
– Mange musikere liker å tro at man kan klare seg uten å bruke de sosiale mediene, men hvis du ignorerer dem er det nesten umulig å lykkes. Veldig få kan klare det uten, sier hun på telefon fra New York.
Med tanke på at Facebook ville vært verdens fjerde største land om det kvalifiserte for tittelen, er det kanskje naivt å utelukke sosiale nettsamfunn som arenaer for å profilere det du brenner for?
Jeg trenger ikke gå lenger enn til nabokontoret på Musikk-Kultur for å finne et godt eksempel på at Facebook har en reell og målbar markedsføringseffekt.
– Da bandet mitt skulle ha konsert la vi dette ut som en event på Facebook, og inviterte alle på vennelista. Vi solgte over hundre billetter på noen få dager, og konserten ble utsolgt nesten uten bruk av annen markedsføring. Dette gikk ut til en målgruppe på tretti til femti år, forteller journalistkollega og trommis Even Finsrud.
LES OGSÅ: Tips for å lykkes
Velger bort Facebook
400 millioner mennesker har bygd sine liv på Facebook, skapt seg selv i sitt eget bilde, designet hverdagen til en eneste stor opplevelsesparade. Sanger og komponist Gyrid Kaldestad har valgt bort Facebook og Twitter for å slippe støyen fra folks middagskokkelering og mer eller mindre velformulerte hverdagsbetraktninger.
– Når jeg først er på nett prøver jeg å bruke tida på det som er relevant for yrket mitt. Jeg har ikke forutsetninger for å uttale meg om Facebook ettersom jeg ikke bruker det, men jeg har inntrykk av at det er litt mer rettet mot folks personlige liv.
Gyrid er i begynnelsen av trettiårene, og litt for gammel til å ha smurt ungdomsopprøret utover en blogg på nettet. Hun tror forholdet til de sosiale mediene er annerledes for dem som har vokst opp med Facebook som en selvfølgelig ytringskanal.
– Jeg forstår nok ikke alltid poenget med det folk skriver, men dette er nok ganske annerledes for dem som er vant til å blogge, sier Gyrid, som hovedsakelig bruker Myspace og Underskog i jobbsammenheng.
– Jeg kjenner musikere som har fått jobb fordi folk har hørt musikken deres på Myspace. Jeg bruker Myspace til booking. I stedet for å sende en demo-CD kan jeg linke til Myspace-siden min.
SE OGSÅ: Musikk-Kulturs Facebook-side
– Skrell løken!
– Tenk deg at du skal holde konsert i en fremmed by, og skriver på bloggen din at du har lyst til å ta en øl på en lokal pub. Du inviterer fansen din dit, og kanskje kommer det 25 mennesker du kan tilbringe kvelden med. Det handler om å gi folk en opplevelse, uavhengig av hvor liten fanbasen din er, sier Ariel Hyatt entusiastisk.
Eksempelet på hvordan man kan bruke de sosiale mediene til å bygge et langvarig og lojalt forhold til fans og publikum er ikke sugd fullstendig fra eget bryst. Artisten Amanda Palmer lever livet på scenen og gjennom bloggen sin. Da hun skulle holde konsert i Australia inviterte hun folk til å møte henne i en park. 100 mennesker møtte opp.
– Hvordan trekke opp grensene mellom det private og det profesjonelle?
– Dette spørsmålet får jeg nesten hver dag. Sosiale medier handler om å skrelle løken, vise nye lag. Dessverre er musikere opplært til å bare snakke om musikken sin, og musikken er selvsagt basisen for publikum og fans, men det kan være så mange andre årsaker til at mennesker liker en artist. Det kan være at artisten har en fantastisk sans for humor, at vedkommende tar sosialt ansvar, eller er vegetarianer, sier Ariel.
Å lykkes i de sosiale mediene forutsetter at du deler ditt sosiale liv med verden utenfor.
– Men dette handler ikke om å angripe fansen med selvskryt og reklame for konserter og plater. Det nytter ikke å rope «Check me out!» Det nye med de sosiale mediene er at de legger opp til en toveis kommunikasjon, man må tilføre noe til samfunnet man er en del av. Det kan sammenliknes med å gå på en fest. Du går ikke rett bort til en ansamling mennesker du ikke kjenner og begynner å legge ut om deg selv. Du ser an hvem du prater med, lytter og bidrar til samtalen, understreker Ariel.
Hun mener at det er avgjørende å finne ut hvem du snakker med.
– Bruk litt tid på å observere hvem som følger deg. Hva liker de å se på TV? Hva spiser de?
LES OGSÅ: På nett med fansen
Blogg til lyst
Artisten Elisabeth Carew er i tjueårene, og for henne er blogging lystbetont, et rom for å uttrykke seg. Hun har hatt sin egen blogg i to og et halvt år. Her legger hun ut bilder, og skriver nesten daglig om solskinn, bilvask, jobbing, festing, og andre temaer som opptar henne.
– Det er ikke noe skille på meg som artist og meg som privatperson. Jeg har alltid med meg jobben min hjem, på ferie og i sosiale sammenhenger. Og gjennom disse mediene prøver jeg bare å være meg selv, det er min kanal.
Elisabeth bruker ikke først og fremst de sosiale mediene til å promotere egen karriere.
– Jeg må gjøre det jeg gjør fordi jeg trives med det, ellers tror jeg det hele ville blitt veldig krampaktig. Men jeg tror helt sikkert at en blogger med femti tusen lesere om dagen, kan klare å selge ti tusen singler. Da har man solgt platina gitt!
Jan-Erik Haglund er vel det vi kan kalle en ringrev i norsk musikkbransje, og har blant annet lang fartstid som manager for en rekke kjente norske artister. I dag driver han Igloo management. Han mener kunnskapen om sosiale medier er stor i Norge.
– Jeg er imponert over hvor mye tid mange norske artister bruker på de sosiale nettsamfunnene. Hvis du gjør et søk på Facebook har alle store norske musikere sider der. De fleste har én privat, lukket side, og én artistside som er åpen for fans.
Tar mye tid
På Facebook fortsetter de supre friskusmenneskene som er dine «venner» å smile mot deg fra toppen av Kilimanjaro eller et annet spektakulært fjell. Og etter tidenes bryllup behørig dokumentert av en ustø fotograf med sans for uinteressante detaljer, popper den førstefødte opp på skjermen, knapt tørr bak ørene. Bokstavelig talt. Kommentarfeltene får sukkersjokk. Åh, så søøøt! Nyyydelig! Invitasjoner til konserter, saker du bør støtte, bisarre grupper, arrangementer; her må du ta stilling! Ellers hoper det seg opp i det feltet der på siden, som du ikke helt vet hva er for noe. Miss Ariel, dette må da ta forferdelig mye tid?
– This is the bad news about social media! It takes a lot of time!
Baksiden av mulighetens land er tidsbruken.
– Jeg hørte en gang noen si at hvis du driver en business, må du bruke tretti prosent av tida di på selve firmaet og sytti prosent på markedsføring. Det ligger nok mye sant i dette utsagnet. Det tar mye tid å sette seg inn i teknikken, bli kjent med hvordan alt fungerer, men når du først behersker verktøyet trenger det ikke oppta så mye av din tid. Du kan komme unna med tjue minutter om dagen, forsikrer Ariel.
Euforiske plateselskaper
Sosiale medier var et av de store temaene under bransjetreffet Midem i Cannes tidligere i år.
– Platebransjen virket helt henrykt over at artistene stiller seg til rådighet på nettet. Dette blir utvilsomt sett på som et godt alternativ til kostbar annonsering. Blogging koster bare for artisten, understreker Trond Brandal i MFO, en av deltakerne på Midem.
Jan-Erik Haglund mener plateselskapene forventer at musikerne skal være til stede i de sosiale nettverkene. De virkelig store artistene har ansatt egne folk til å blogge for seg. Trond Brandal tror at de sosiale mediene kan by på kontraktsmessige utfordringer i framtiden.
– Det er ikke utenkelig at det å gjøre seg tilgjengelig gjennom sosiale medier dukker opp som en kontraktsforpliktelse fra plateselskapene. Dette er i tilfelle noe MFO må engasjere seg i. Da slipper man industrien litt langt inn på seg, tror jeg, sier Trond Brandal, som mener at nøkkelordet er frivillighet.
Dette er Elisabeth Carew enig i.
– Jeg kunne ikke latt meg presse uansett. Jeg må gjøre det jeg er komfortabel med i det tempoet jeg vil. Og hvis jeg føler meg ferdig med det, så slutter jeg på flekken. Hvis bloggen min skal være ekte, må jeg ha et ekte forhold til den òg.
Ingen grenser
Du er tilbake på din daglige kikkerunde på Facebook, verdens minste nabolag, i et av verdens største land. Her er gardinene aldri trukket for, gleder og sorger blottes til lyst, og det er ikke uvanlig at du tvangsfôres med en perifer bekjents euforiske og pompøse beskrivelser av sitt nyervervede kjærlighetsliv. Her kan du følge utviklingen time for time. Hvor går grensen for hva vi bør blottstille?
– Jeg synes en blogg bør ha så få regler som mulig. Ja, jeg synes man bør vente med å blogge til man er voksen nok, og jeg synes foreldre skal være med i den vurderingen. Hvis man bruker et språk eller bruker bilder som kan være litt mye for enkelte, bør man advare om det. Bortsett fra det, blogg om asfalt eller livet til fingeren din, det er helt sikkert noen der ute som digger det, mener Elisabeth Carew.
Ariel Hyatt definerer grensa for hva du bør blogge om på denne måten:
– Blog about as much as you can stand.
Nettet fanger
Psykologspesialist Svein Øverland er selv blogger og opptatt av blogging og nettsamfunn.
– Dette er et nytt fenomen. Vi har lite erfaring og forskning på feltet, men det jeg kan si etter å ha jobbet med dette, er at det er to faktorer som gjør at folk har negative opplevelser med sosiale medier. Det ene er at man har lagt ut personlige bilder eller tekster man angrer på, det andre er at man får negative kommentarer på materiale man har lagt ut.
Øverland mener en hovedregel bør være at man ikke oppfører seg veldig annerledes på nett enn det man ville gjort på en fest.
– Man bør tenke fem år fram i tid. Vil jeg være komfortabel med dette om fem år? Bruk venner og management for tilbakemeldinger, ikke bli for ukritisk. Problemet med nettet er at man ikke får trukket seg ut, og negativ tilbakemelding er verre enn man tror. Man bør ta stilling til hvor mye feedback man legger opp til, og hvor mye man kan bli kontaktet.
Rom for privatliv?
Alle jeg har intervjuet til denne reportasjen er enige om at de sosiale mediene gir unike muligheter for å få et nært og tett forhold til et større publikum. Men hva om vi skaper en musikkbransje som bare har plass for dem som vil dele privatlivet sitt med verden rundt seg?
– Det tror jeg ikke. Musikkbransjen er så mangfoldig, og det er sikkert like mange måter å tilnærme seg de sosiale mediene på som det er artister. Jeg tror nok også dette i dag er sjangerdelt. Interessen for og fokuset mot artistens undertøy er nok større i popbransjen enn i kammermusikkmiljøet, mener Trond Brandal.
Og ja, samtlige i reportasjen er på Facebook, bortsett fra Gyrid da.
FAKTA
Sosiale medier – definisjon
Begrepet er nytt, og definisjonene mange, men felles for alle er at dette er digitale medier/nettsteder som tilrettelegger for deltakelse, interaksjon og kommunikasjon mellom brukerne. Eksempler på kjente sosiale medier er Facebook, Twitter, Myspace, Flickr, Youtube, Last.fm og blogger.
Relevante nettsteder
• arielpublicity.com
• myspace.com/gyridnordalkaldestad
• elisabethcarew.blogg.no
• forfatterbloggen.no (Svein Øverland)
• blog.amandapalmer.net
Artikkelen er hentet fra Musikk-Kultur nr. 5-2010
Relatert Informasjon