80På nett med fansen
Thomas Dybdahl
Dato: 05.05.2010
Tekst:
Hege Grov Kambo-Dinh
Foto: Arne Bru Haug
Fire musikere om hvordan de bruker sosiale medier.
Thomas Dybdahl, popartist.
Er på Facebook, Myspace, Twitter og blogg.
Jeg er jo med på alt, bruker en eller to timer på det hver dag, men det er Facebook jeg bruker mest. Facebook gir best mulighet til interaktivitet med fansen, og samtidig kan jeg legge ut linker til de andre sidene. Jeg syns det er givende selv og dessuten kan jeg pleie den mest dedikerte fansen. De får nyheter først, gratis musikk og liknende. Jeg føler ikke at jeg må være tilgjengelig på nett, men det er mulig det ville fått noen konsekvenser å ikke være det, uten at jeg vet hvilke.
Jeg har tidligere hatt en motvilje mot å være så tett på fansen. Jeg har ønsket å opprettholde en viss distanse, verne litt om myten og mystikken. Men jeg tenker nå at det var litt gammeldags å tenke sånn. For et halvt år siden ble jeg selv aktiv og jeg synes det er gøy. Men det er en fin balansegang, jeg vil ikke være for personlig. Selv har jeg ikke noe ønske om å vite hva de artistene jeg digger, spiser til frokost.
(Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland)
Tore Løchstøer Hauge, vokalist i indiebandet Hiawata, Sellout! Music.
Er på Facebook, Myspace og Twitter.
Det som er viktig for et band som betaler utgivelsene selv, er at det er gratis å reklamere for seg selv gjennom sosiale medier. Via disse kanalene er vi blitt «oppdaget» og intervjuet av japanske, italienske og søramerikanske journalister, og har dermed fått markedsført oss over hele verden. Vi har også enormt mange spillinger til å være et lite band, og opplever at vi får fulle hus når vi spiller i grisgrendte strøk. Nylig spilte vi på lille Birkeland for fullt lokale, og folk sang med, de kunne tekstene, takket være Myspace.
Vi har begrenset med tid, så det hadde vært fint å ha et større apparat rundt seg som kunne tatt seg av den stadige oppdateringen som kreves.
(Foto: Lise Falck)
Anine Kruse Skatrud, sanger i vokalensemblet Pitsj.
Er på Facebook, Myspace og blogg.
Pitsj bruker Myspace som en slags aktiv hjemmeside. Det er nyttig, en del får hørt oss der, og man er tilgjengelig. Facebook bruker jeg til egne prosjekter, men legger gjerne info om Pitsj-konsert i statusfeltet, med link til Myspace. Vi har nettopp opprettet en blogg som skal være åpen for alle, og mer muntlig enn Myspace. Jeg håper at vi etter hvert kan legge ut flere bilder fra konserter og turneer.
Jeg skulle ønske vi hadde bedre tid på å oppdatere sidene. Det er jo en forutsetning for at folk skal gidde å droppe innom. Det må skje noe nytt, jevnlig.
(Foto: Jan Alsaker)
Rolf Borch, klarinettist, frilans og med i trioen Boa.
Er på Facebook og Myspace.
Myspace er et sted jeg kan vise til hvis folk vil høre musikken min. Facebook bruker jeg mest sosialt. Jeg ser ikke bort fra at folk har kommet på konsert fordi den ble lagt ut på Facebook, men jeg tror jeg kunne klart meg fint uten også.
Jeg føler ikke at Facebook er ment som en markedsføringskanal. Jeg opplyser om hva jeg holder på med, men det handler like mye om hva som skjer på øvingsrommet som kommende konserter. Riktignok ser jeg at den siden av meg som musiker også kan være interessant for noen og dermed være bra markedsføring likevel.
Er på Facebook, Myspace, Twitter og blogg.
Jeg er jo med på alt, bruker en eller to timer på det hver dag, men det er Facebook jeg bruker mest. Facebook gir best mulighet til interaktivitet med fansen, og samtidig kan jeg legge ut linker til de andre sidene. Jeg syns det er givende selv og dessuten kan jeg pleie den mest dedikerte fansen. De får nyheter først, gratis musikk og liknende. Jeg føler ikke at jeg må være tilgjengelig på nett, men det er mulig det ville fått noen konsekvenser å ikke være det, uten at jeg vet hvilke.
Jeg har tidligere hatt en motvilje mot å være så tett på fansen. Jeg har ønsket å opprettholde en viss distanse, verne litt om myten og mystikken. Men jeg tenker nå at det var litt gammeldags å tenke sånn. For et halvt år siden ble jeg selv aktiv og jeg synes det er gøy. Men det er en fin balansegang, jeg vil ikke være for personlig. Selv har jeg ikke noe ønske om å vite hva de artistene jeg digger, spiser til frokost.
(Foto: Nils Kristian Thompson Eikeland)
Tore Løchstøer Hauge, vokalist i indiebandet Hiawata, Sellout! Music.
Er på Facebook, Myspace og Twitter.
Det som er viktig for et band som betaler utgivelsene selv, er at det er gratis å reklamere for seg selv gjennom sosiale medier. Via disse kanalene er vi blitt «oppdaget» og intervjuet av japanske, italienske og søramerikanske journalister, og har dermed fått markedsført oss over hele verden. Vi har også enormt mange spillinger til å være et lite band, og opplever at vi får fulle hus når vi spiller i grisgrendte strøk. Nylig spilte vi på lille Birkeland for fullt lokale, og folk sang med, de kunne tekstene, takket være Myspace.
Vi har begrenset med tid, så det hadde vært fint å ha et større apparat rundt seg som kunne tatt seg av den stadige oppdateringen som kreves.
(Foto: Lise Falck)
Anine Kruse Skatrud, sanger i vokalensemblet Pitsj.
Er på Facebook, Myspace og blogg.
Pitsj bruker Myspace som en slags aktiv hjemmeside. Det er nyttig, en del får hørt oss der, og man er tilgjengelig. Facebook bruker jeg til egne prosjekter, men legger gjerne info om Pitsj-konsert i statusfeltet, med link til Myspace. Vi har nettopp opprettet en blogg som skal være åpen for alle, og mer muntlig enn Myspace. Jeg håper at vi etter hvert kan legge ut flere bilder fra konserter og turneer.
Jeg skulle ønske vi hadde bedre tid på å oppdatere sidene. Det er jo en forutsetning for at folk skal gidde å droppe innom. Det må skje noe nytt, jevnlig.
(Foto: Jan Alsaker)
Rolf Borch, klarinettist, frilans og med i trioen Boa.
Er på Facebook og Myspace.
Myspace er et sted jeg kan vise til hvis folk vil høre musikken min. Facebook bruker jeg mest sosialt. Jeg ser ikke bort fra at folk har kommet på konsert fordi den ble lagt ut på Facebook, men jeg tror jeg kunne klart meg fint uten også.
Jeg føler ikke at Facebook er ment som en markedsføringskanal. Jeg opplyser om hva jeg holder på med, men det handler like mye om hva som skjer på øvingsrommet som kommende konserter. Riktignok ser jeg at den siden av meg som musiker også kan være interessant for noen og dermed være bra markedsføring likevel.
Artikkelen her hentet fra Musikk-Kultur nr. 5-2010
Relatert Informasjon