80Gjør noteskrivingen bedre!
LESBARE NOTER: – Husk at du komponerer for publikum, men du noterer for musikere, sier Anders Brasetvik. For tiden er han opptatt med å skrive pianoreduksjoner av operapartitur.
Dato: 21.01.2011
Tekst:
Even Finsrud
Foto: Privat
Hvor mye informasjon skal hver stemme inneholde? Kan jeg stole på at notasjonsprogrammet gjør notene lesbare nok? Dette, og mye mer får du svar på i denne artikkelen.
Tenk på dem som skal lese notene dine! Kommer de til å bruke prøvetiden på musikken, eller notasjonen din? spør distriktsmusiker på trompet i Mo i Rana, frilansarrangør og notesetter, Anders Brasetvik.
– For mye informasjon er like galt som for lite, og styr unna tvetydigheter.
Data
Mange bruker notasjonsprogrammer, og de mest kjente er Finale og Sibelius.
– Programmene blir mer og mer likeverdige, men for å si noe om utgangspunktet, så er Sibelius som Microsoft Word. Den gjør de fleste valgene for deg og produserer et helt greit resultat, mens Finale er som Adobe InDesign, som gir notesetteren fleksibilitet til å håndtere alle notasjonsmessige problemer. Det er viktig å presisere at begge programmene kan gi proffe resultater og valget avhenger av egne preferanser, sier Brasetvik.
Les Anders Brasetviks beste tips!
Data
Mange bruker notasjonsprogrammer, og de mest kjente er Finale og Sibelius.
– Programmene blir mer og mer likeverdige, men for å si noe om utgangspunktet, så er Sibelius som Microsoft Word. Den gjør de fleste valgene for deg og produserer et helt greit resultat, mens Finale er som Adobe InDesign, som gir notesetteren fleksibilitet til å håndtere alle notasjonsmessige problemer. Det er viktig å presisere at begge programmene kan gi proffe resultater og valget avhenger av egne preferanser, sier Brasetvik.
Les Anders Brasetviks beste tips!
Kunnskap
– Man må både beherske dataverktøyet og notasjonsmessige konvensjoner for å få til et godt resultat. Husk at du komponerer for publikum, men du noterer for musikere, sier Brasetvik.
Jobben er todelt: Notasjon og redigering. Tid som investeres i tydelig notasjon gir avkastning i mer effektiv prøvetid.
– Bruk gjerne tekstbokser i notene, men gjør de kortest mulig, sier Brasetvik.
Notasjon
– Notasjonsprogrammet ordner de fleste detaljene. Likevel må vi ta stilling til mange detaljer når notebildet begynner å bli komplekst. Vær særlig oppmerksom på notasjon av rytme siden programmene ikke har noen «stavekontroll» for dette. Unngå punkterte pauser i 2/4-, 3/4- og 4/4-takt. Er du i 3/8, 6/8, 9/8, og så videre, kan punkterte pauser brukes for å understreke aksentene. Sørg for at instrukser som crescendo, ritardando og dynamikk, havner der de er tenkt. Det ser både ryddigere ut og man slipper å gjette hva som er ment, sier Brasetvik.
Anders sine tips
• Ta bort overflødig informasjon. Om man har mange like takter etter hverandre, ser det rotete ut. Skriv sim, så snart mønsteret er etablert.
• Vær konsekvent. Det fins mange parallelle gangbare begreper, men det er viktig at man velger ett og er konsekvent.
• Vær raus med punkter som er lette å finne. Programmet setter inn taktnummer på starten av hver linje, men ofte ligger de gode startstedene midt inne i en pause. En dobbeltstrek, en øvingsbokstav eller et øvingstall deler pausen i to.
Anbefalt litteratur:
• Essential Dictionary of Music Notation, av Tom Gerou og Linda Lusk.
• Music Engraving Today av Steven Powell.
Her kan du kjøpe programvare
Anbefalt litteratur:
• Essential Dictionary of Music Notation, av Tom Gerou og Linda Lusk.
• Music Engraving Today av Steven Powell.
Her kan du kjøpe programvare
Relatert Informasjon